FAQ

Hvis du er flink på skolen vil du også kunne åpne flere muligheter for deg sportslig. De ulike divisjonene har ulike akademiske krav for å kunne utøve collegeidrett. Det vil også ha noe å si med tanke på hvilken skoler du kan komme inn på, og dermed hvilke coacher som kan rekruttere deg. Trenere i USA er alltids på utkikk etter idrettsutøvere med gode karakterer.

Karakteren du får i et fag vil bli vektlagt på bakgrunn av flere ting; ukentlige lekser/innleveringer, kapittelprøver, og presentasjoner. En del av karakteren din er også at du faktisk møter opp til forelesning og bidrar i diskusjoner og viser interesse for faget. Du har også to større eksamener, en halvveis i semesteret som kalles mid-term exam, og en på slutten av semesteret som kalles final exam. Disse er mer verdt enn mindre kapittelprøver. Karakteren din er basert på alt arbeidet som er gjort.

Det første, andre, tredje, og fjerde året på college er kalt det følgende:

• År 1 Freshman year – 0-30 credits (studiepoeng)
• År 2: Sophomore year – 30-60 credits (studiepoeng)
• År 3: Junior year – 60-90 credits (studiepoeng)
• År 4: Senior year – 90-120 credits (studiepoeng)

En bachelor fra USA består av mange forskjellige typer fag. Dette er en stor forskjell fra de fleste universitetene i verden hvor studentene går rett inn i et spesialisert program. De forskjellige typene fag man må ta er grunnen til at det tar fire år, og ikke tre år, for å fullføre en bachelor. Uavhengig av hvilken skole man går på i USA, eller hva man velger å studere, så vil de to første årene bestå av mange forskjellige generelle typer fag. Hvis du har bestemt deg for en studieretning i løpet av dine første to år, vil du fremdeles begynne å ta fag rettet mot studieretningen din. Fag i USA deles inn i fire kategorier:

1. General Education courses – disse er et krav uansett hvilken studieretning du velger
2. Major courses – spesifikke fag for studieretningen du har valgt å ta
3. Minor courses – spesifikke fag for “minor” som du ofte må ha.
4. Elective courses – valgfrie fag du kan velge ved siden av studieretningen din.

I USA kan du studere nesten hva du vil! Når en har blitt akseptert står en fritt til å velge mellom alle utdanningsområdene (majors) skolen tilbyr.  Vi kan også gi deg råd på hva som er best å studere for å oppnå ditt karrieremål. En stor fordel med det amerikanske utdanningssystemet er at studenter ikke trenger å søke opptak til en spesifikk studieretning. Her er en liten oversikt over mulighetene: ART: Graphic Design, Film, Music, Theatre, Art, Interior Design, Fashion, Photography, Art History etc. BUSINESS: Accounting, Administration, Management, Marketing, Economics, Entrepreneurship, Finance, Human Resources, International Business, Sports Management, Sports Marketing etc. COMMUNICATION: Journalism (News, Broadcast, Digital, Photo), PR, Speech Communication, Public Communication, Sports Communication, Media etc. COMPUTER SCIENCE: Computer Science, Information Technology, Computer Engineering, Information Management Systems, Programming etc. EDUCATION: Veldig mange forskjellige studieretninger innen læreryrke du kan velge fra. ENGINEERING: Bio, Civil, Industrial, Mechanical, Electrical, Chemical, Mining, Environmental, Engineering Management, Petroleum Technology etc. HEALTH AND MEDICAL: Nursing, Sports and Health Sciences, Exercise Science, Kinesiology, Pre-Medicine, Pre-Physical Therapy, Nutrition, Healthcare Administration etc. LAW AND SOCIAL SCIENCES: Pre-Law, Criminal Justice, Psychology, Sociology etc. LIBERAL ARTS: Anthropology, Archaeology, Developmental studies, English, Foreign Languages (English, Spanish, French, Chinese), Geography, History, International Relations, International Studies, Philosophy, Gender Studies, Political Science, Religion etc. SCIENCE AND MATH: Astronomy, Biochemistry, Chemistry, Biology, Environmental Studies, Geology, Mathematics, Physics etc.

En major er studieretningen du velger å spesialisere deg i. Dette er programmet du vil få bacheloren din i; for eksempel så kan du ta en major i «business management», eller en major i «psykologi». Alle college studenter må på et tidspunkt bestemme seg for en major. En minor er et andrevalg i studiene dine, eller en spesialisering etter bacheloren din. Du kan for eksempel ta en minor i «sports marketing». Ikke alle skoler krever en minor, men det kan være nyttig når du søker jobb at du viser du har andre områder du behersker.

Normert studietid for en bachelorgrad i USA er 4 år (120 amerikanske studiepoeng). Om man tar 5 fag (som er verdt 3 studiepoeng) per semester i 8 semestre (altså 4 år) så vil man altså ta 15 studiepoeng per semester. Man fullfører da 120 studiepoeng på 4 år. Om man velger å ta mer enn 5 fag per semester eller ta noen fag over sommeren så kan man fullføre en grad på 3,5 eller 3 år.

Skolene i USA har inntak både for høstsemesteret og til vårsemesteret. Akademisk sett vil du ikke merke forskjell om du begynner i august (høst) eller vår (januar) for de vil ta akkurat de samme fagene. Om du begynner til høsten og man fullfører til normert studietid på fire år, så får du bachelorgraden din i mai, om du begynner i januar så fullfører du med en bachelor i desember. For f.eks fotballspillere er det vanligst å begynne i august fordi fotballsesongen er på høsten, så det kommer også litt an på når sesongen er for den idretten du driver med.

Ja det kan man. Nesten alle skoler har gode relasjoner til lokale selskaper og tidligere elever i selskaper rundt skolen og ellers i landet. De vil legge til rette for at man kan få jobberfaring underveis. Enkelte skoler vil til og med kreve at man har et internship for enkelte av studieretningene.

Akademiske krav kan variere fra skole til skole. Noen skoler krever meget høyt karaktersnitt og gode SAT/ACT/TOEFL resultater, mens noen skoler ikke har like har høye krav. SAT/ACT og TOEFL er engelskbaserte akademiske tester som må tas for å kunne komme inn på en skole i USA. Jo bedre karakterer og testresultater du har, jo flere skoler kan du komme inn på, og i noen tilfeller kvalifisere for akademisk stipend. Det er spesifikke krav for hva som kreves i de ulike divisjonene.

Skoleåret er vanligvis delt opp i to terminer – vårtermin og høsttermin. Disse kalles semestre og er ca fire måneder lange, fra midten/slutten av august til midten desember og fra midten av januar til midten av mai. Man har fall break og Thanksgiving på høsten, 1 mnd juleferie (hvor de fleste drar hjem til Norge), Spring Break på våren og så 3 måneder sommerferie. Man har ca 13-15 timer med forelesninger per uke som college-student.

Godkjenning av bachelor- og mastergrader fra USA er kun nødvendig om man har studert noe som gjør at du skal jobbe med et lovregulert yrke (eksempler er eiendomsmegler, revisor, advokat, pedagogisk leder i barnehage, lærer i grunnopplæringen osv.). Helsefaglige utdanninger fra USA må godkjennes av Helsedirektoratet. 

Det er noen studieretninger som går under et annet system enn det typiske europeiske skolesystemet. Dette er ofte veldig yrkesspesifikke utdanninger som medisinstudie og advokatstudie. Dette er spesialiseringer som man ofte tar etter en forberedende del på bachelor-nivå. Alltid lurt å diskutere dine ønsker om aktuelle studieretninger med en av våre sports consultants for å få gode råd på hvilke studieretninger det er mer komplisert å studere i USA for så å komme hjem til Norge og kunne bruke graden.

Du må ha minimum 12 studiepoeng (credit hours) per semester for å regnes som en fulltidsstudent. Å være fulltidsstudent er også et krav fra NCAA / NAIA / NJCAA for å opprettholde utøverlisensen din. For å ha akademisk progresjon og fullføre på 4 år anbefales 30 studiepoeng (credit hours) per år, altså 15 studiepoeng (credit hours) per semester.

Ja det kan man, men pass på at studieretningen du begir deg inn på i Norge må være relativt er lik den du hadde i USA. Om du bytter til et norsk universitet/høgskole vil ikke de generelle fagene fra USA mest sannsynlig overføres, da de ikke inngår i pensum på norske universiteter.

Du trenger ikke gå alle fire årene. Du kan, når som helst dra hjem og fullføre utdannelsen din i Norge uten å måtte betale tilbake noe til skolen. Du må derimot være obs på at ikke alle fagene du har tatt i USA kan overføres til et norsk universitet.

Vi hjelper deg til USA fra A til Å og sørger for at du finner en ideell skole for deg når det kommer til det akademiske, sportslige, geografiske og finansielle. Vi finner alternativer for deg og veileder deg gjennom alt av papirarbeidet som kreves for å reise til USA. Vi fungerer også som en sparringspartner for deg til du er ferdig med graden din. For mer detaljer om hvordan vi kan hjelpe deg til USA, ta kontakt med oss.

Vår serviceavgift dekker ikke kostnader knyttet til prosessen, slik som kostnader for skolesøknader, ambassadetime, opptakstester, flybilletter og lignende.

Hvis du ønsker å bytte skole innad i USA kan vi hjelpe. Det vil være en ny prosess, så en «transfer avgift» vil komme, men med vår hjelp sørger vi for at du finner den beste mulige skolen for deg.

Hvis du ønsker å bytte skole innad i USA kan vi hjelpe. Det vil være en ny prosess, så en «transfer avgift» vil komme, men med vår hjelp sørger vi for at du finner den beste mulige skolen for deg.

I forbindelse med dette er det viktig å være klar over NCAA-regelverket og spesielt Bylaw 12.3.3.1. For at et rekrutteringsselskap skal holde seg innenfor regelverket må det formelt engasjeres i prosessen av en utøver før jobben som skal gjøres settes i gang. Vi har ikke lov til å forhandle frem et stipend og skaffe skoleplass til en utøver og deretter ta betalt i etterkant.

I forbindelse med dette er det viktig å være klar over NCAA-regelverket og spesielt Bylaw 12.3.3.1. For at et rekrutteringsselskap skal holde seg innenfor regelverket må det formelt engasjeres i prosessen av en utøver før jobben som skal gjøres settes i gang. Vi har ikke lov til å forhandle frem et stipend og skaffe skoleplass til en utøver og deretter ta betalt i etterkant.

Vår jobb er å veilede deg igjennom hele prosessen. Du maksimerer dine muligheter ved å følge retningslinjer du får av meg, akkurat slik de blir gitt. Ved å fullføre oppgaver vi gir deg så fort du kan gjør at prosessen din kan bli enklere og du blir rasket mulig klar til å bli rekruttert av coacher i USA.  Jo raskere du har en SAT eller ACT score på plass jo bedre. Jo raskere du har video av deg i aksjon på plass, jo bedre.

Ved å bruke CSUSAs tjenester gir du deg selv de beste mulighetene og forutsetningene for å kunne finne den beste skolen for deg. Med over 10 års erfaring har CSUSA opparbeidet seg et stort nettverk over hele USA og er eksperter på collegerekrutting og hva som skal til for å kunne dra til USA. Vi får enestående kunnskap om collegesystemet, og kan derfor gi deg den beste hjelpen og oppfølgingen. Man går gjennom en slik prosess kun en gang – så det er veldig viktig at man gjør det korrekt.

Du trenger ikke å være en idrettsutøver for å få CSUSAs hjelp. Vi hjelper vanlige studenter hvert eneste år til å finne gode akademsike skoler hvor man kan utnytte gode akademiske eller internasjonale stipender som reduserer kostnadene.

Vi vil være din sparringspartner gjennom alle dine år på college i USA. Vi vil også følge ditt lag og i mange tilfeller også hjelpe flere CSUSA utøvere til skolen din. Du vil også få fantastisk oppfølging fra skolen din gjennom alle år.

Vi ønsker alltid å hjelpe uttøverne våre med muligherer etter en bachelor. Gjennom Pursue Education hjeper vi å finne muligheter for videre studier, mens vi gjennom Pursue Career prøver å linke opp uttøvere med arbeidgivere i Norge eller USA.

Systemet for collegeidrett er bygget opp slik at et lag ikke kan rykke opp eller ned i divisjonene. Skolen tilhører en av divisjonene og konkurrerer i den divisjonen hvert år.

Ja, internasjonale studenter kan ha ett friår uten at det går utover mulighetene for å drive med idrett på college (så lenge den akademiske tidslinjen din er i samsvar med NCAA/NAIA sine regler). Går man fireårig videregående skole teller det siste året på skolen som et friår, og man vil da måtte begynne på college rett etter videregående skole for at det ikke skal gå utover mulighetene dine for idrettsstipend.

Det er mer enn 4,000 skoler i USA og mer enn 520,000 student-athletes over hele landet så det er muligheter for stipend på alle nivåer i amerikansk collegeidrett. Så man må ikke være landslagsutøver eller nesten proffnivå for å dra til USA. Vi hjelper nordmenn fra breddenivå til elitenivå til USA. Om du vil vite mer om dine muligheter for stipend på college i USA så er neste steg å ta kontakt med oss så vi kan evaluere deg både sportslig og akademisk.

Utøverne som har gjort det bra for skolen sin vil bli lagt merke til av talentspeidere, ettersom collegeidrett er en plattform til å utvikle framtidige profesjonelle idrettsutøvere. Muligheten til å trene daglig i førsteklasses fasiliteter og ubegrenset støtte gjør at mange når sitt fulle potensiale. Amerikanere er eksperter når det kommer til å produsere stjerner. Er du god nok vil du bli belønnet. Basert på ens individuelle ferdigheter og prestasjoner, kan man absolutt bli profesjonell gjennom college-systemet. Verdensledende utøvere som Tiger Woods, Annika Sorenstam (golf), Clint Dempsey, Mia Hamm (soccer), John Isner, Jill Craybas(tennis), Michael Jordan (basketball), Missy Franklin (svømming), Ato Boldon og Gail Devers (friidrett) er noen av mange eksempler av profesjonelle idrettsutøvere som gikk igjennom college-systemet.

Dette avhenger av hvilken idrett man utøver, men vanligvis er man forventet å møte til pre-season ca to uker før skolen starter.

Under sesong hender det at kamper/konkurranser kolliderer med skole. Som regel vil dette løses ved at man har presentasjonen eller prøven en annen dag før eller etter kamp/konkurranse. Både lærerne og trenerne dine er ansatt av skolen, og vil samarbeide for å løse slike situasjoner på best mulig måte.

Som student-athlete er alle kostnader relatert til reiser (bus, fly, hotell, mat) med laget dekket av skolen. Man vil også få treningsutstyr. Man betaler ingen treningsavgift.

Hver idrett vil ha forskjellige sesonger. Noen er «høst sporter», noen «vinter sporter», mens andre er «vår sporter». Noen idretter har sesong både på høsten og våren også. Idretter med høstsesong er: fotball (soccer), football, landhockey, volleyball og vannpolo. Vinteridretter er blant annet: basketball, bowling, fekting, turn, ishockey, ski, svømming, innendørs friidrett, og bryting. Våridretter er: baseball og softball, golf, lacrosse, roing, tennis, utendørs friidrett, volleybal og vannpolo. Utenfor sesongen er det organisert flere former for trening og konkurranse.

NCAA (the National Collegiate Athletic Association) er delt opp i 3 divisjoner. Hver divisjon er igjen delt opp i flere «conferences» (serier) for regional konkurranse. Seriene inkluderer oftest lag fra geografisk lokale lag. Du ville konkurrere mot lag både innenfor og utenfor din serie. NAIA (the National Association of Intercollegiate Athletics) har flere “conferences” (serier) for regional konkurranse, og inkluderer lag fra Canada. NJCAA (the National Junior College Athletic Association) er delt opp i 3 divisjoner.  is divided into three divisions. NJCAA har til sammen 24 forskjellige regioner, med 1-3 forskjellige serier innenfor hver region. CCCAA (the California Community College Athletic Association) er en idrettsorganisasjon for “community colleges” (2-årige skoler) i staten California. CCCAA inneholder 9 “all-sport” serier, 2 amerikanske football serier, og 3 wrestling allianser.

Dette er vanligvis greit så lenge man ikke bryter med amatørbestemmelsene. Hør alltid med treneren din på college først.

Divisjonene er ikke dannet basert på det idrettslige nivået på lagene til skolene. NCAA har flere krav som en skole må oppfylle for hver divisjon. Størrelse på skolen, hvor mange idretter skolen tilbyr og hvilke idretter tilbyr sier noe om hvilken divisjon en skole tilhører. De største skolene er NCAA D1 skoler. Divisjonene er “låste”; man rykker hverken opp eller ned ved god/dårlig prestasjon. Dermed finnes det gode lag i alle divisjoner.

Ja, det er 5 divisjoner i college-idrett; NCAA Division 1, 2 og 3, samt NAIA og NJCAA.

Alle skoler vil ha fysioterapeuter ansatt. De vil hjelpe til å behandle og forebygge skader. Antallet fulltidsansatte fysioterapeuter vil variere fra skole til skole, men det er ingen tvil om at man blir godt tatt vare på.

Antallet treninger varierer fra lag til lag, idrett til idrett og trener til trener, men alle lag i alle idretter må ha minst 1 dag uten offisiell trening når man er i sesong. Det er vanlig å ha organisert trening 5-6 dager i uka når du er i sesong. Under “Pre-Season” trener man oftest to ganger om dagen, mens under en intens sesong, er det vanlig å trene én gang om dagen.

Mange skoler har en egen media-avdeling som filmer hjemmekamper og legger ut på livestream. I så tilfelle, vil folk fra hele verden kunne se på kampene dine!

Man kan enten bo på skolens område kalt «campus» eller utenfor skolens område. Det er vanlig at skoler krever at man bor på skolens område det første året av college, men så står man fritt til å velge hvor man vil bo de tre siste årene.

Dette vil avhenge av om man bor på campus eller utenfor. Hvis man bor på campus vil man mest sannsynlig spise måltidene i skolens kantine, eller på restaurantene som ligger på skolens område. Hvis man bor utenfor skolens område vil man mest sannsynlig lage sin egen mat eller spise ute etter eget ønske.

Din idrettsrådgiver vil vite dine treningstider, og dere vil sammen lage en timeplan som tar hensyn til disse så forelesningene ikke kolliderer med disse.

En vanlig dag når du er i sesong vil bestå av trening (2-3 timer per dag), forelesninger (ca 3 timer per dag), selvstudie, og andre aktiviteter som å henge med lagkompiser, spise middag, sosialisering osv. Som en idrettsutøver på college vil du være mer opptatt enn vanlige studenter, men du vil fortsatt ha en del fritid om du er flink til å planlegge dagene dine og være strukturert.

Når du er i sesong har man 6 dager med trening (og kamp/konkurranse) per uke. Man har en pålagt fridag. Noen ganger trener man to økter om dagen. Man har som regler forelesninger i ca. 13-15 timer per uke. I tillegg til dette må du studere på egenhånd, og forberede deg for timene. Du vil også være travel med trening og konkurranse innenfor den idretten du bedriver. Det er en hverdag som krever at du er dedikert. Man får selvfølgelig også tid til å være sosial og henge med venner og venninner. Om du stryker på noen prøver eller ligger bak med skolearbeidet får du ikke delta i konkurranser. NCAA. NAIA, og NJCAA har regler som sørger for at student-athletes må levere i klasserommet for å få spille. «Study groups», privatlærere, og ekstrahjelp blir tilbudt til student-athletes helt gratis om det er ønskelig. Dette er da en av mange fordeler ved å være en student-athlete. Reglene i collegeidrett sørger for at balansen mellom det idrettsmessige og akademiske opprettholdes, og det følges opp av de ansatte på skolen. Idrettsavdelingen sørger også for at student-athletes får medisinsk behandling og god oppfølging. Skadeforebygging og rehabilitering følges nøye opp. De fleste lag har en egen fysioterapeut og styrketrener som er tilgjengelig og står til disposisjon. Dette er selvfølgelig også gratis.

USA er det eneste landet i verden hvor du har muligheten til å kombinere idretten din med en høyere utdannelse, og å få finansiert utdannelsen din ved hjelp av talentet ditt. Det er store forskjeller når man sammenlikner collegeidrett i USA med universiteter i andre land, hvor sport er mer en hobby enn en seriøs konkurransearena. I USA er det prestisjetungt og en ære å representere skolen din som student-athlete. Man representerer verdiene og historien til skolen sin. Du har et stort ansvar ovenfor studentene på skolen og lokalsamfunnet til å prestere og bli suksessfull. Det er stor prestisje å være det beste laget, og å slå rivalene sine. Atmosfæren på campus og lidenskapen til samfunnet for skolen gjør det veldig tydelig at student-athletes er stjernene på campus! Skole og idrett går hånd i hånd. Treninger og konkurranser er alltid arrangert etter skolen sin timeplan, og du trenger ikke å bekymre deg for at det blir en kollisjon mellom studier og idrett. Coacher og professorer jobber mot det samme målet – at du skal bli så god som mulig på begge arenaer. Som en student-athlete vil du være veldig opptatt med studier, trening, konkurranser mot andre skoler, og andre aktivititeter/events på campus. Du vil reise mye for kamper/konkurranser, få mye erfaring, og få se mange steder og deler av USA. La det synke inn mens du kan – for fire år flyr forbi kjapt. Å være en student-athlete er spesielt og en fantastisk følelse du kan se frem til å være en del av!

Det er mulig å reise med en venn/venninne og hvert år hjelper vi flere «vennepar» til samme skole og lag i USA. Vi anbefaler å være åpen for å reise på egenhånd, da dette gir de beste forutsetningene for stipender på flere ulike skoler.

Hvor mye laget ditt reiser vil variere i forhold til hvor skolen ligger og hvilken serie de konkurrerer i. Halvparten av kampene/konkurransene hvert år vil være bortekamper/konkurranser og de er som oftest i skolens region. Noen ganger vil man ha lengere reiser med overnatting. Man reiser normalt sett med buss, men i noen tilfeller også med fly.

Som student i USA har du følgende ferier: Sommerferie – tre måneder fra midten av mai til midten av august Høstferie – 2-3 dager i oktober Thanksgiving – 3 dager i slutten av november Juleferie – en måned fra midten av desember til midten av januar Spring Break – en uke i mars eller april Det er også et par andre mandager fri hvert semester så man har et par ekstra langhelger.

Treneren din er vanligvis involvert i denne prosessen, og vil forsøke å plassere deg på rom sammen med en annen på laget ditt.

Dette varierer fra skole til skole. Ved noen skoler kreves det at du bor på skolens område (campus) ditt første år på college, mens andre skoler lar deg velge fra ditt første år.

De fleste skoler krever at du bor på campus (skolens område) under ditt freshman år. Å bo utenfor campus kan ofte være billigere, basert på hvor du bor og hvor mange du velger å bo med.

Størrelsene på amerikanske skoler varierer fra så lite som 700 studenter til mer enn 60,000 studenter. Campusene med mange studenter er nesten som små byer, og det finnes restauranter, butikker, og til og med sykehus på enkelte campuser. Fordelen med de mindre campusene er at du ikke bare er en dråpe i havet og det blir lettere å bli kjent med folk.

Det er mulig å motta akademiske stipender i alle divisjoner, men det kan variere fra skole til skole. Mange skoler vil også ha internajsonale stipender. Idrettstipender kan gis på alle skoler som ikke er en del av NCAA D3, så det er mulig å få idrettsstipend i NCAA D1, NCAA D2, NAIA og NJCAA.

De ulike stipendformene er som følger:

• IDRETTSSTIPEND – gis basert på ditt idrettslige nivå
• AKADEMISK STIPEND – gis basert på ditt dokumenterte akademiske nivå og testresultater
• INTERNASJONALT STIPEND – spesifikt for kvalifiserte internasjonale studenter

Det er fullt mulig, og veldig vanlig, å få en kombinasjon av de ulike stipendformene. For eksempel: du får et $8,000 akademisk stipend og et $13,000 idrettsstipend, så ditt totale stipend blir $21,000. I tillegg til stipend/scholarship fra skolen i USA vil du få Lånekasse-stipend.

Ja, i noen divisjoner kan gode prestasjoner resultere i økt stipend. Er du på en skole med idrettstipeder kan gode prestasjoner resultere i økt scholarship.   

Alle som studerer i USA kan søke om støtte fra Lånekassen, og vil få støtte i form av stipend og lån basert på hvor mye man betaler i skolepenger.

Et stipend er penger som tildeles studenter av skoler i USA med formålet å redusere egenandelen til studenten for å gå på skolen. Et stipend varierer fra 1-100% av skolens totale kostnader og kan dekke skolepenger, leilighet og mat. Et 100% stipend vil dermed si at dine kostnader for skolepenger, leilighet og mat dekkes.